HVORFOR ER VI ROTARYANERE?

Som alle vet er Rotary en stor international organisasjon av folk som har viktigeposisjoner i næringsliv og samfunnet forøvrig.

Det er 1.2 millioner medlemmer, fordelt på 34.000 klubber i mer enn 200 land,med tilstedeværelse på alle kontinenter.

Rotary ble stiftet i Chicago USA i 1905 av advokaten Paul Harris, som en lokalklubb, men alerede i 1912 så Rotary International dagens lys, og bevegelsenspredte seg raskt til en verdensomspennende bevegelse.

Bare 10 år senere, i 1922 fikk Oslo Rotary Klubb sitt charter, som først iNorden. Senere samme år fikk København sitt charter, mens Sverige og Finlandkom med i 1926. Island fikk sin første klubb i 1934.

Det er nå nesten 70.000 rotaryanere i Norden.

Tidligere var filosofien at Rotary ikke skulle søke publisiet. Vi skulle arbeidemed planer og skaffe resurser, men helst la andre utføre selve arbeidet. Nå erdet forandret, vi skal vise oss fram i samfunnet, og søke omtale i media. PRkomiteen er av nokså ny dato, men den ansees som svært viktig.
I 1994 var det den gamle filosofien som gjaldt, ikke så veldig mange vet at OL på Lillehammer ble igangsatt og drevet fram av Rotaryklubben i byen.
TRF, The Rotary Foundation, er rotarys flaggskip. Dette er vår store pengebingesom betaler for de store internasjonale prosjektene vi driver. Totalt er det siden starten av fondet i 1947, delt ut 2,7 mrd US dollar, eller 14,4 mrd NOK
Rotarys viktigste prosjekt de senere år er Polio+, der vi har som mål å utryddepoliomyelitt. Seieren over denne sykdommen er nå i sikte, det er bare tre landigjen der det er et lite antall tilfeller i året.
Her har jeg bare nevnt det aller viktigste Rotary driver med. Det er også enmengde andre aktiviteter, ungdomsutveksling, stipendier, handicamp, RYLA,Georgiastipendiet, etc, og sist men ikke minst vårt arbeid for å høyne den etiskestandarden til våre egne medlemmer.
Fred gjennom internasjonalt vennskap og forståelse er vårt motto. Vi 
kriger ikke mot folk vi kjenner. Vi driver derfor et omfattene arbeid medungdomsutveksling internsajonale studietilbud og rotarykonferanser for å økevårt internasjonale samkvem.
Alle disse tingene er det også andre store og små organisasjoner som arbeidermed, men vi kan være stolte av å tilhøre Rotary, og få lov til å delta i rotaryseffektive hjelpearbeid. Vi, RI, bruker kun 3% av innsamlede midler tiladministrasjon. Hele 97% går til formålet. Jeg vet ikke om noen annenorganisasjon som kan matche dette.
Vi kan alle være stolte av slike resultater. Vi er kanskje best i verden?
Likevel vil jeg peke på en annen del av vår virksomhet der jeg tror vi er heltunike. Målet er så enkelt formulert, så krystallklart og ærefryktinngytende.Likevel omtrent umulig å leve opp til.

Dere har sikkert hørt det. The four way test. Firespørsmålsprøven. Hvor mange
tenker på den til daglig? Når en avgjørelse skal tas:
1.)ER DET SANT?
2.)ER DET RETFERDIG FOR ALLE SOM ER INVOLVERT?
3.)VIL DET SKAPE BEDRE VENNSKAP OG FORSTÅELSE?
4.)VIL DET GAGNE ALLE INVOLVERTE?

Kan vi bruke en slik filosofi i vårt daglige liv, eller vil det føre til

handlingslammelse. Kan vi finne noen saker som tilfredsstiller disse kavene. Vilstreben etter slike mål føre noe godt med seg, eller kommer vi i en situasjon derdet beste blir det godes fiende? Dette diskuterer vi i klubbene i Norge og i de fleste land i verden.